Test av Casio Exilim EX-Z4

Martin Lexow Wirak

Publisert 5. desember 2003

I bruk

Casios Exilim-kameraer var opprinnelig svært enkle og svært små kameraer, men med Exilim EX-Z3 fikk kameraene for første gang optisk zoom og tilfredsstillende bildekvalitet.

På papiret virker oppfølgeren EX-Z4 svært likt Z3, men kameraet byr på flere forbedringer enn høyere oppløsning, hvilket vi vil komme tilbake til senere i testen.

Det mest iøynefallende utstyret man får med Z4 er krybben som brukes både til lading og filoverføring. Dessverre er man nødt til å bruke denne krybben, man kan ikke som på Fujifilm F700 velge om man skal koble strøm eller USB-kabel rett i kameraet eller i krybben.

Sett i forhold til kameraets størrelse er krybben relativt stor, men heldigvis er den pen nok til at man ikke burde skjemmes over å ha den på skrivebordet.

Dessverre finnes det ikke videoutgang på krybben, så skal man vise bilder på en TV må man bruke en ekstern enhet som Trust Photo Viewer.

Det knøttlille Lithium-batteriet lades opp internt i kameraet når man putter kameraet i krybben.

Full svensk og engelsk bruksanvisning følger med på CD-rom, på papir finnes det kun kun en enkel basismanual som viser grunnleggende funksjoner.

Det følger ikke med minnekort, men det er innebygd 10 MB minne i kameraet. Man bør kjøpe minst 128 MB SD-minne i tillegg, og helst raskt minne - da kameraet blir mye raskere med et raskt minnekort - hvilket vi vil komme tilbake til.

Vi anbefaler at man også kjøper et etui, dette "smykket" av et kamera bør man helst unngå å få riper i. Det følger med en liten håndleddsrem.

Kameraet er bygget i metall, og vi kunne ikke finne noen klare svakheter med konstruksjonen. Selv stativfestet er i metall og meget bra plassert rett under objektivet.

Vi målte kameraet til 9.3 x 5.9 x 2.2 cm, og det veier 148 gram under fotografering. Dette er mer enn produsenten selv oppgir, men vi måler med "alt".

Kameraet er meget raskt klart til bruk, og det har den nest beste målingen vi har fått på oppstartstid - og altså bedre enn gamle EX-Z3. I tabellen under er oppstartstiden angitt i sekunder:

Fullstendig oversikt

Med blits blir kameraet tregere å skru på, man bruker da ca. 3.5 sekunder. Det tar i underkant av 2 sekunder å skru av kameraet, men hvis kameraet er i ferd med å lagre et bilde må man vente i ca. 4 sekunder.

EX-Z4 har relativt få avanserte fotofunksjoner, og dermed også få knapper. Blits og fokusmodus (f.eks. makro) kan stilles inn direkte med knapper. To andre knapper kan programmeres til å stille inn det man bruker mest av ISO, hvitbalanse, eksponeringskompensasjon eller fotomodus. Andre ting må man betjene fra menyene.

Menyene er meget oversiktlige, etter vår mening blant de klart mest oversiktlige på markedet. Vi skulle imidlertid gjerne sett at ISO kunne stilles inn fra første menybilde, og det ville også vært fint å kunne endre innstillingene uten å måtte velge en sub-meny, slik hp har gjort det på sitt photosmart 945.

Alle menyelementer har navn med stor tekst, her er det ingen kryptiske bittesmå ikoner som må tolkes. Fint. Casio kunne imidlertid lært av HP når det gjelder forklaringer og hjelp til menyene. Det er ikke alle som f.eks. skjønner hva "EV shift" er.

I menyene kan man enkelt velge hvilke innstillinger kameraet skal huske når man skrur det av. Glimrende.

Hvis man har stilt inn noe man ikke finner ut av kan man nullstille kameraet fra menyene.

Vår største motforestilling mot Casios menyer er at man ikke kan komme ut av menyene ved å trykke på utløserknappen til kameraet. Man er pent nødt til å trykke på menyknappen (normalt to ganger) for å starte fotograferingen igjen.

Ergonomien er som vanlig ikke ideell på et så lite kamera, men med så lav vekt er heller ikke dette nødvendig. Alle funksjoner kan betjenes med én hånd.

En gledelig overraskelse er det at Casio har forbedret utløserhastigheten på kameraet i forhold til Z4. Uten blits kan man ikke måle noen utløserforsinkelse på noen av modellene, men med blits er Z4 kraftig forbedret. Tabellen under viser utløserforsinkelsen målt i sekunder:

Fullstendig oversikt

Z4 har en meget bra selvutløser, der man kan velge mellom en forsinkelse på 2 eller 10 sekunder. Man kan også velge at kameraet skal ta tre bilder fortløpende etter 10 sekunder - fint hvis man skal ta slektsbilde med en viss sjanse for at ingen blunker. Selvutløseren er godt markert på LCD-skjermen slik at man har full kontroll over gjenværende tid.

Kameraet har en 3x optisk zoom tilsvarende 35-105 mm. Et fornuftig zoom-område, tatt i betraktning den lille størrelsen på kameraet. Lysstyrken er imidlertid moderat, med største blender F2.8 på vidvinkel og F4.8 på tele.

Zoomen justeres med knapper bak på kameraet. Fordi kameraet er så lite fungerer dette greit. Man har imidlertid bare 7 brennvidder å velge mellom, noe som er litt lite. Ønsker man å komponere helt nøyaktig må man belage seg på å bevege seg litt i forhold til motivet. Zoomen er meget rask, og man kan ikke zoome sakte hvis man skulle ønske det.

Man kan ikke zoome under bildevisning eller mens bilder lagres. Støynivået fra zoomen er lavt.

LCD-skjermen er på hele 2 tommer, klassens største. Det er deilig å bruke en så stor skjerm, men dessverre er skjermen svært lite detaljert.

Casio har heller ikke antirefleks-belegg på skjermen, så i sollys er skjermen tilnærmet ubrukelig.

Skjermen er middels god å bruke i svakt lys. Velger man nattmodus blir det kraftigere signalforsterkning på skjermen, og man kan da se motivet tydeligere i mørket. Vi vurderte da skjermen til å fungere til henholdsvis 3 og 5 LUX på vidvinkel og tele (1 LUX= lyset fra et stearinlys på 1 meter).

Skjermen er ikke god å bruke fra en vertikal vinkel, til slikt bruk er en vridbar LCD-skjerm å foretrekke. Men det er vel ikke så lett å lage en vridbar LCD-skjerm som er tynn nok til et kamera som dette.

Stort pluss for at Casio har lagt til rette for at man kan se opptaksdata og annen sentral opptaksinformasjon på LCD-skjermen under fotografering. Man kan til og med se sanntids histogram. Hvis man ikke vil bli forstyrret av slike data kan man også velge å se en helt "ren" skjerm.

Skjermen "fryser" et øyeblikk når man trykker utløserknappen halvveis ned. Men dette er såpass kortvarig at man likevel kan bruke kameraet til å ta bilde av bevegelige motiver.

Etter at et bilde er tatt blir LCD-skjermen sort i over et sekund. Det er alt for lenge.

Den optiske søkeren er greit plassert, og fungerer fint som en nødløsning selv om man får med mer på bildet enn søkeren viser.

Casio oppgir at kameraet kan fokusere fra 40 cm, men 6 cm. i makromodus. Makro kan brukes fra vidvinkel til 1.8x zoom.

På vår fokustest "mente" kameraet at det kunne fokusere fra 7 cm. på vidvinkel, 5 cm. i makromodus. På 1.8x tele kunne det fokusere så nært som 7 cm. På full tele "fant" kameraet fokus fra 30.5 cm.

Alle bildene bortsett fra det første var skarpe. Den store dybdeskarpheten reddet altså bildene selv om fokusen er noe upresis. Altså må man være observant når det gjelder å skru på makrofunksjonen når man fotograferer nærmere enn 40 cm. Størst makroområde får man ved 1.8x zoom, et motiv med 4.7 cm bredde vil da fylle hele bildet. Imponerende.

Man kan velge at kameraet skal velge fokuspunkt automatisk innenfor et relativt bredt horisontalt (men ikke vertikalt) område. Man kan også velge at fokus alltid skal skje i midten. Ut over dette kan man ikke manuelt velge fokuspunkt.

Oppnådd autofokus vises ved at den aktuelle fokusklammen blir grønn. Klammen blir rød hvis ikke fokus oppnås. Svært bra. I tillegg vises fokus ved at en lampe ved siden av søkeren blir fast eller blinkende grønn.

Man kan også velge "fast" fokus, der man tydelig får oppgitt fokusområdet, f.eks. 1-4.9 meter på vidvinkel, 2.6-4.8 meter på tele. I tillegg kan man stille fokusen på uendelig, eller velge helt manuell fokus. Den manuelle fokusen er noe treg, men overraskende bra tatt i betraktning den grove LCD-skjermen. Det er også en avstandsskala som gjør det enklere å fokusere raskt manuelt.

Alt i alt er vi meget imponert over disse fokusvalgene, som er blant markedets aller beste i denne klassen.

I vanlige forhold er autofokusen svinerask. Hurtigheten på autofokusen tilsvarer det man får med et godt speilrefleks. Tabellen under er angitt i sekunder:

Fullstendig oversikt

Autofokusen fungerer også tilfredsstillende i dunkel belysning. Men blir det for mørkt må autofokusen melde pass, kameraet har ikke hjelpelampe.

På enkelte bilder vi har tatt har motivet vært ute av fokus, uten at vi kan forstå hvorfor. Kanskje autofokusen er litt FOR rask, et problem vi også har sett på enkelte Fujifilm-kameraer.

Kameraet har ikke kontinuerlig fokus, og man får ikke angivelse av hvorfor fokus eventuelt ikke kan oppnås. Fokusen bråker ikke så mye, men i videomodus fører fokusering til en markant knatrelyd på filmen.

Exilim EX-Z4 er et pek-og-klikk kamera, og man kan ikke selv justere blenderverdi eller lukkertid. Når man trykker ned utløseren ser man tydelig hvilke eksponeringsdata som skal bli brukt, og ved å justere ISO-verdi eller eksponeringskompensasjon har man likevel en viss kontroll.

Det finnes ikke valg for forskjellige målemetoder, så man må overlate eksponeringen til den evaluerende lysmåleren.

Det finnes ikke tradisjonelle eksponeringsprogrammer som "sport", "portrett" mv., men eksponeringen kan påvirkes ved å velge en av "Best shot"-innstillingene på kameraet. Velger man f.eks. nattmodus kan lukkertid på inntil 4 sekunder benyttes, mens lengste lukkertid under vanlig fotografering er 1/8 sekund.

Er ISO satt automatisk vil kameraet velge ISO-verdier mellom 50 og 200 ISO. Velger man å sette ISO manuelt kan man også velge ISO 400.

En forbedring fra EX-Z3 er at man på Z4 har manuell hvitbalanse. Dermed kan man sikre seg bilder uten fargestikk. Man kan også påvirke fargegjengivelsen ved å velge en Best Shot modus, men man kan ikke justere fargemetning, kontrast og skarphet direkte.

Man får et bra inntrykk av både eksponering og fargegjengivelse på LCD-skjermen. Sanntids histogrammet virker også presist.

Hvis man har valgt innstillinger som vil føre til feileksponering, blir eksponeringsdataene på LCD-skjermen oransje. Dette kunne vært gjort mer tydelig, og man burde også fått en advarsel om at lange lukkertider kan medføre kamerarystelse.

Bildekvaliteten justeres forøvrig ved separate valg for oppløsning og kompresjon. Det finnes et eget valg for å ta bilder i 3:2 formatet, hvilket kan være fornuftig å bruke hvis man ønsker papirbilder.

Exilim EX-Z3 var ingen racer, så vi var spente på å se resultatet for Z4 - som opererer med større filstørrelser.

Kameraet har ingen buffer å skryte av, etter to bilder lagres bildene rett til minnekortet. Dermed blir det avgjørende at man bruker et raskt minnekort.

Med et tregere Apacer-minnekort klarte vi å ta 3 bilder på 10 sekunder, 14 bilder i løpet av et minutt. Dette er nøyaktig samme resultat som vi fikk med EX-Z3 på det samme minnekortet.

Z4 er imidlertid stand til å utnytte båndbredden til relativt raske minnekort, og med et Sandisk Ultra II blir ytelsen nesten fordoblet - og høyst respektabel. Tabellen under gjengir hvor mange bilder man kan ta på henholdsvis 10 og 60 sekunder i beste JPEG-kvalitet:

Fullstendig oversikt

Av en eller annen grunn blir ikke kameraet særlig raskere hvis man øker komprimeringen av JPEG-filene. På laveste oppløsning blir det imidlertid en del raskere.

Med blits blir dessverre ytelsen vesentlig dårligere, noe Z4 deler med de fleste andre svært kompakte kameraer. Kun Fujifilm F700 har svært god blitsytelse i lommeklassen. Dessverre virker Z4 klart til bruk igjen mens blitsen lades, og hvis man da trykker ned utløserknappen kan man bli forledet til å tro at man har tatt et bilde - uten at det er tilfelle. Man kan til og med sette i gang en nedtelling med selvutløseren under blitslading, men når forsinkelsen er ferdig blir ikke bildet tatt med mindre blitsen i mellomtiden er ladet ferdig. Under blitsfotografering må man i praksis følge med på den røde lampen ved siden av den optiske søkeren, og vente med å trykke ned utløseren til lampen har sluttet å blinke. Upraktisk.

Fullstendig oversikt

Z4 har dessverre ikke seriebildefunksjon.

Det følger med et knøttlite batteri, som lades opp inne i kameraet når det står i krybben. Man kan dessverre ikke velge å koble strømadapteret rett inn i kameraet slik man kan på Fujifilm F700.

Casio oppgir at batterikapasiteten skal være 20 % bedre på Z4 i forhold til Z3. Vår batterikapasitetstest ga 24 % bedre resultat på Z4, 634 bilder. Dette er et respektabelt resultat tatt i betraktning den lille størrelsen på kameraet, og nesten dobbelt så bra som konkurrenten Canon Digital Ixus 400. En full oversikt over batteritestene våre finnes her.

Videomodusen til Z4 er ikke noe å skryte av. Oppløsningen er på kun 320x240 piksler, og Casio oppgir ikke hvor mange bilder per sekund det er på filmen.

Maksimal lengde på videofilmen er 60 sekunder, lyden er dårlig og man kan ikke bruke zoomen. På den positive siden kan det nevnes at eksponering og autofokus varierer underveis.

Vi har lagt ut tre videosnutter for å demonstrere kvaliteten:

• Datanerder på dansekurs
• Morten Abel konsert
• Slå hjul

Rett etter at et bilde er tatt blir det vist i noen sekunder på LCD-skjermen. Man kan velge å skru av funksjonen, men ikke velge hvor lenge bildet skal vises.

Skal man se på bilder etter det må man skyve en bryter til en egen visningsmodus. Det dumme med denne løsningen er at man må skyve bryteren tilbake for å fotografere videre. Vi liker bedre løsningen som bla. HP har valgt, der man også kommer tilbake til fotomodus ved å trykke på utløserknappen.

Dessverre blir ikke bilder tatt vertikalt automatisk rotert. Det finnes et menyvalg der man enkelt kan rotere bildene, men dessverre blir ikke bildene "skikkelig" rotert - når man overfører bildene til en datamaskin må man rotere bildene på nytt i redigeringsprogramvare. Man kan endre størrelsen på bildene, trimme bildene og legge til lydopptak.

Man kan kun forstørre et bilde 4x på skjermen, og det i grove trinn. Skrolling rundt i et innzoomet bilde går tregt og hakkete.

Man kan få vist essensielle opptaksdata på en fin måte, og man kan også se histogram. Utbrente høylys blir ikke markert i selve bildet.

Film kan naturligvis også spilles av, og en nyhet på Z4 er at det også er en liten høyttaler slik at man kan høre lyd.

Et minus på Z4 er at det ikke er TV-utgang på kameraet eller krybben.

Man overfører bildene til en datamaskin ved å koble kameraet til krybben og trykke på en knapp. Praktisk, med mindre man er på reise og må drasse rundt på krybben.

Filoverføringen skjer via USB 1.1 grensesnittet, og vi målte hastigheten til 0.77 MB/s. Det er betydelig raskere enn snittet. Kameraet dukker opp som en masselagringsenhet, slik at man kan bruke kameraet som en ekstra ekstern harddisk.

Kameraet nummererer filene fortløpende, slik at det er liten sjanse for at nye filer skal overskrive gamle.

Som nevnt kan man legge til lydsnutter til bildene, men man kan også bruke kameraet direkte som diktafon. Det finnes også en alarmklokke-funksjon. En oversikt over funksjoner finnes i spesifikasjonene vi har lagt ut i prisguiden.

En del vil sikkert synes det er er morsomt at man kan velge hvilke lyder som skal markere bla. selvutløser, autofokus og utløser. F.eks. kan man velge at kameraet skal gi fra seg et froskekvekk under autofokus, og "speilreflekslyd" når bildet tas.

Bildekvalitet er også et spørsmål om smak og behag. Noen liker bilder som ser fine ut rett fra kameraet, andre liker bilder som gir bedre grunnlag for bearbeiding i et bildebehandlingsprogram. Noen liker bilder med nøytrale farger, andre liker bilder med sterke, varme farger.

Vi har lagt ut bilder tatt med Z4 i galleriet vårt, slik at du kan bedømme om du liker bildene selv:

• Akamera.nos bilder
• Akamera.nos sammenlikningsgalleri 18/11-2003
• Akamera.nos sammenlikningsgalleri 11/11-2003

Objektivet er svært lite, og det er derfor ikke overraskende at det ikke kan matche prestasjonene til kameraer med store objektiver. Evnen til å gjengi detaljer er god i midten av objektivet, men på vidvinkel blir bildene uskarpe mot hjørnene, og særlig på venstre side av bildet. På vidvinkel er det også en del vignettering og tønnefortegning.

Hvis man tar bilde av solen får man kraftige, karakteristiske reflekser som vist på bildet til høyre.

Oppløsningen på Z4 er god i midten av bildet, men avtar betydelig mot kantene av bildet. I utsnittene ovenfor er Canon-bildet interpolert ned fra 6 Megapiksler, mens Nikon-bildet er interpolert opp fra 3 Megapiksler.

På ISO 400 er støynivået så høyt at innstillingen kun bør brukes som en nødløsning. På lavere ISO-verdier ligger støynivået på omtrent samme nivå som mange av konkurrentenes kameraer, med unntak av Canon Digital Ixus 400, som etter vår oppfatning er best i klassen på dette:

Fargegjengivelsen til Z4 har vært god på de fleste bildene, men enkelte vil kanskje ønske enda sterkere og livligere farger. Dessverre har man ikke mulighet til å stille inn dette i kameraets menyer.

Hvitbalansen til Z4 har imidlertid skuffet oss. Den varierer litt for mye. Utendørs har vi av og til fått blåstikk på bildene. Bildet til venstre ble ved en feil tatt med blits, og fargegjengivelsen ble da fin. Da blitsen ble skrudd av, fikk bildet et relativt kraftig blåstikk. Et slikt blåstikk kan enkelt rettes med Curves-funksjonen i Photoshop, men vi tror at de fleste som kjøper Z4 ikke vil foreta slike avanserte bildebehandlinger selv.

Blitsen er relativt svak, og ikke overraskende får mennesker lett røde øyne på blitsbilder. Blitsen har også relativt dårlig dekning på vidvinkel.

Vi har stort sett vært fornøyde med eksponeringen, men uten blits i svak belysning som krever lengre lukkertider enn 1/8 sekund må man velge en Best Shot modus som f.eks. "Night Scene". Dette er ikke ideelt, da dette også låser fokusen på uendelig.

Det dynamiske omfanget er normalt for klassen, og høylys kan derfor ha en tendens til å bli utbrent.

Alt i alt er vi imponert over hva Casio har klart å få til på et så lite kamera. Kameraet er morsomt å bruke, og det er så raskt at det på enkelte områder kan sammenliknes med profesjonelle speilrefleks.

Kameraet har mye fin funksjonalitet for folk flest, men avanserte brukere som ønsker full kontroll over eksponering og bildekvalitet kan gjøre bedre valg.

Til tross for at det finnes kameraer med enda bedre bildekvalitet har Casio Exilim EX-Z4 blitt vår favoritt i den enklere lommekameraklassen. Vi tror at kameraet vil være blant de beste valgene for svært mange familier og andre brukere som ikke stiller enormt store krav til bildekvaliteten. Ta en titt på bildene i galleriet vårt, så kan du se om bildene er gode nok for ditt bruk.

Les også

Test av Casio Exilim EX-Z40

Test av Casio QV-R51

Casio Exilim EX-Z30 og Z40 annonsert

Casio QV-R41 med større skjerm

Casio Exilim EX-Z4 True Blue

Test av Casio QV-R40

Casio med nye ultratynne Exilim-kameraer

Casio Exilim EX-Z4, minst med 4 Megapiksler

Casio QV-R40 blir lynkjapt

Test av Casio Exilim EX-Z3

Exilim får zoom og høyere oppløsning